Talebanët, të pamposhturit? Ushtria prej letre e qeverisë afgane

Pa Kategori

Publikuar: 22/08/2021

Talebanët, të pamposhturit? Ushtria prej letre e qeverisë afgane

Nga Selim Kurti 

Ka plot njerez qe, po t’i pyetesh, i konsiderojne afganet e talebanet si sinonime, si dy terma qe shprehin te njejten gje. Gabimisht!
Talebanet (ne gjuhen pashto, studentët) jane nje organizate sunite islamike, politikikisht ultrakonservatore, krijuar ne vitin 1994.
Themelues ishin muxhahedinët, luftetaret e rezistences afgane, qe kishin luftuar kunder forcave sovjetike ne vitet ‘80.
Objektivat e tyre kryesore ishin dy: debimi i pushtuesve te huaj dhe zbatimi i Sheriatit (ligjit islamik) ne gjithe vendin.

Pasi moren Kabulin ne vitin 1996, ata imponuan menjehere ligje radikale, sidomos per grate. Keto duhet te mbuloheshin nga koka te kembet, nuk mund te punonin dhe te shkolloheshin dhe nuk mund te leviznin te pashoqeruara.

Gjithashtu, u ndalua televizioni, muzika dhe ditet joislamike te pushimeve.

Talebanët “shinë lëmë” deri ne vjeshte 2001, kohe ne te cilen planet e tyre u permbysen per shkak te sulmit te pabese mbi Kullat Binjake te Nju Jorkut, pergjegjes per te cilin ishte Osama bin Laden i Al Kaedes, qe vepronte brenda Afganistanit.

Brenda me pak se nje muaji nga 11 shtatori 2001, Afganistani u pushtua nga ShBA-ja dhe aleatet, per te penguar mbeshtetjen qe talebanet i jepnin Al Kaedes dhe per t’i hequr mundesine kesaj te fundit qe ta perdorte Afganistanin si baze per sulme terroriste.

Ne vitin 2017, Talebanet publikuan nje leter te hapur per presidentin amerikan te sapozgjedhur, D. Tramp, ku i kerkonin terheqjen e trupave amerikane nga Afganistani.

Pas tre vitesh negociata, ne vitin 2020 u nenshkrua nje marreveshje midis Talebaneve dhe administrates amerikane, e cila parashikonte qe amerikanet te terhiqeshin nga toka afgane, si dhe te lironin rreth 5 mije te burgosur talebane, ndersa Talebanet zotoheshin se do parandalonin çdo sulm te mundshem (te tyre ose te Al Kaedes) kunder amerikaneve e aleateve, qe do ndermerrej nga Afganistani.

Megjithate, pas kesaj marreveshjeje, dhuna arriti kulme te panjohura prej 20 vitesh: talebanet moren kontrollin e rreth 70% te territorit jashte qendrave urbane.

Pse po “ndriste ylli” i talebaneve?
Ata po perpiqeshin ta prezantonin veten si me te mire nga e kaluara e tyre: te interesuar per nje proces paqeje, per nje qeveri gjitheperfshirese dhe per respektimin e disa te drejtave te grave.

Gjate dy dekadave te “pushtimit”, amerikanet shpenzuan me shume se nje trilion (nje mije miliardë) dollare per stervitjen e ushtrise dhe policise afgane, si dhe per pajisjen e tyre me arme moderne.
Ne shkurt te ketij viti, numeroheshin 308 mije ushtare afgane, ndersa talebanet llogariteshin nga 58-100 mije luftetare.

Anipse raporti fliste ne favor te forcave te ushtrise qeveritare proamerikane afgane, kishte shenja te qarta se ata nuk do te mundeshin te mateshin me fuqine e talebaneve.
Sipas vezhguesve, ushtria vuante nga mungesa e koordinimit dhe nga morali i ulet.

Talebanet e propagandonin veten si te vetmit qe po luftonin kunder pushtuesve te huaj, nderkohe qe i paraqisnin forcat qeveritare si perkrahese te pushtuesve.
Ne, deklaronin ata, i kemi rrenjet ne popull dhe se kryengritja kunder pushtuesve ishte popullore, prandaj fitorja u perkiste atyre.

Talebanet, larg çdo llogaritjeje apo parashikimi te eksperteve ushtarake, mberriten ne Kabul brenda pak diteve. Mbetet ende nje pyetje pa pergjigje te plote, se si ndodhi kjo, perballe nje ushtrie te mirestervitur e te mirearmatosur, si dhe te nje force moderne ajrore.
Nje nga pergjigjet eshte se nuk mungonte asgje tjerer, perveç nje lidershipi te forte dhe motiveve te thella per te luftuar.
Arsye, siç duket, vendimtare per gjunjezimin e dorezimin e pakuptueshem te nje ushtrie te ushqyer e te financuar per 20 vjet nga amerikanet.

Talebanet kane marre serish freret e pushtetit ne Afganistanin e drobitur nga konfliktet e brendshme, varferia, lufterat e perplasjet politike.
Nje Zot e di nese do ta mbajne fjalen per te qene me bashkepunues e te moderuar apo do te zhytin Afganistanin edhe nje here ne zgafellat mesjetare te trajtimit poshterues te grave dhe te hakmarrjes tribale.
Per t’ia zgjatur – s’dihet se sa kohe – agonine nje populli luftarak, liridashes e krenar.